Norsk fabelprosa discussion

This topic is about
Hjertet er en alien
Lesesirkel
>
Hjertet er en alien + Gjesteforfatter
date
newest »

Jeg er veldig glad i novellen som sjanger! For meg er den spennende, komplett, engasjerende, bevisst, uforutsigbar og intens. Man kan også eksperimentere mye i det lille rommet den utgjør, og det er i seg selv ganske inspirerende.
Denne samlingen har jeg hatt lyst til å lese lenge, så dette gleder jeg meg til.
Boka er bestilt og på vei!
Jeg har også sendt en forespørsel til forfatteren. Hvis hun har tid og lyst til å komme på besøk til oss, så gir jeg dere beskjed :)
Denne samlingen har jeg hatt lyst til å lese lenge, så dette gleder jeg meg til.
Boka er bestilt og på vei!
Jeg har også sendt en forespørsel til forfatteren. Hvis hun har tid og lyst til å komme på besøk til oss, så gir jeg dere beskjed :)

Digger scifi-noveller og slukte jo samlingene til Bing & Bringsværd da jeg var liten :D
Nå fikk jeg svar fra Martinčič! Hun sa at hun gjerne kommer innom og svarer på spørsmål, så da er det bare å spørre i vei :)

Var ikke et sekund hvor forfatteren ikke hadde min fulle oppmerksomhet. Teksten var subtil, men høylytt. Utrolig bra skrevet og gjorde at jeg gleder meg til resten av historiene i boka.
Likte veldig godt spørsmålene fortelleren stilte seg selv gjennom teksten. Man kunne føle de subtile forskjellene mellom et fast utsagn og faktiske spørsmål, selv om de alle ble presentert med spørsmålstegn.
Likte godt at Vår blir referert til med navn og at Mor og Far var er mer bare titler.
Fortellingen begynte utforskende og mer eller mindre nøytralt, (view spoiler)
Fra første historien får jeg inntrykk av at dette er en mer lettlest sci-fi en jeg har vært borti, rett og slett mer jordnær. Teksten virker nærme hjemme og samtidige langt borte.

Dette føler jeg ikke går som sci-fi, var ikke noe som tilsier noe annet enn tanken på sci-fi, (view spoiler) Ikke engasjerende, kanskje heller trist enn noe annet. Ble matt i forhold til den sterke starten på boka.
Dra meg oppover, lys eller lyd
Tilbake med god oppbygging og forlater åstedet akkurat når man fortsatt har lyst på mer. Det er fengslede å få lese om slike underlige hendelser i så familiære omgivelser og tankemønstre som et jordet på Ås, og i et trygt fjøs.
Forfatteren er flink til å balansere det med å holde oss til virkeligheten og samtidige det uvanlige. Det uvanlige er der stille, men bestemt og virkeligheten prøver å få tilbake overtaket, men klarer det ikke helt.
Imponerende å få være med på.
Otto forlengs og baklengs
Tilbake til en historie som ikke traff helt. Ser hva som prøver å bli gjort med å presentere hovedpersonen og hans tankemønstre, men var ikke noe for akkurat meg, funker kanskje for andre. Det som skurret for meg var (view spoiler)
åԱԲԱ
Her blir fortellingen litt for anonym og stille for meg, hvertfall med sci-fi linsa. Det sies veldig mye om andre ting, men det var ikke det jeg var ute etter, så igjen ikke en fortelling som traff for meg. Kan hende jeg hadde sett på det annerledes hadde jeg blitt presentert den i et annen ramme nettverk enn at det skal gå teknisk sett inn under sci-fi.
Velkommen
Her er vi tilbake igjen, men bare litt. Jeg har allerede ærlig talt falt litt av hele denne samlingen, men denne gav meg mild interesse igjen. Forfatteren har fokuset på personene i historien og gir oss et kort, men oversiktlig innblikk i deres karakter, håp, forventninger og kanskje også anger. Det å forlate scenen når det egentlig begynner liker jeg i dette formatet. Forfatteren er heller ikke redd for å utforske karakterer som kanskje ikke er de beste blant oss.
Lillanatt
Helt grei avslutting på samlingen.
Skulle gjerne sagt denne novelle samlingen falt i smak, men håper andre har hatt mer glede og kan dele sine synspunkter her.

[3.5/5.0]
En fin samling med noveller som nesten klarer å krabbe opp fra «bra» til «svært bra». Martinčič skriver godt, historiene er varierte og oppfinnsomme, og de er stort sett mindre forvirrende enn andre norske sci-fi-noveller jeg har lest.
Litt om hver novelle:
Jeg kan passe på Vår
[3.75/5.0], 14 sider
En annerledes historie om en hushjelprobot som tar saken, og Vår, i egne hender.
Spacecowboy
[3.75/5.0], 23 sider
Herlig engelsk-norsk, med vendinger som jeg dessverre kjenner igjen fra min egen 12-åring. F.eks.:
«Det er sånn når noe helt merkelig skjer som får deg til å se simulasjonen vi lever i for et sekund.»
Litt i overkant åpen slutt, men fin historie.
Dra meg oppover, lys eller lyd
[3.5/5.0], 13 sider
Sær men troverdig historie om et mystisk egg som har landa på et jorde på Ås, og hva det gjør med personer med hang til det alternative. Altså, det troverdige er de alternatives reaksjon og handlemåter, ikke nødvendigvis det med romegg på et jorde på Ås. Nok en veldig åpen slutt.
Otto forlengs og baklengs
[3.75/5.0], 14 sider
Handlinga er lagt til et romskip på vei til en fremmed planet, men dette er bare en mer eller mindre tilfeldig valgt bakgrunnshistorie. Den egentlige historien er enkel og grei, Otto, lederen for ekspedisjonen er ikke helt seg selv etter en hodeskade, men klarer ikke å innse det selv. Historien kunne med andre ord like godt ha vært lagt til en litt vanskelig uke for Toten hesteoppdrett A/S.
Den første månemannen
[3.0/5.0], 13 sider
En sår historie sett gjennom de fantasifulle øynene til 9 åringen Bo, som prøver å nå inn til sin lettere drikkfeldige mor. Litt vanskelig å få tak i Bo, det blir litt for mye lek og fantasi og symbolikk. Og Julia liker tydeligvis romegg.
Velkommen
[3.5/5.0], 11 sider
Småguffen historie fra et framtidig statlig kryosøvnprosjekt.
Lillanatt
[2.75/5.0], 13 sider
Her henger jeg ikke helt med, her må det tolkes intenst! Denne var nesten så ugjennomtrengelig at den kunne ha fått plass i «En strek gjennom tyngdekraften».

Sjekk ut BookBites appen, den er tilgjengelig der.

Ikke for oss med Deichman-lånekort, ser det ut til?
Folkebibliotekene i disse fylkene bruker BookBites:
Agder
Akershus
Buskerud
Finnmark, inkludert Svalbard
Innlandet
Møre og Romsdal
Nordland
Rogaland
Telemark
Troms
հøԻ
Vestfold
Vestland
ØٴڴDZ
:(


Hun skriver i 1. person nåtid, vi kommer derfor veldig nært personene; de trer frem med sine idiosynkrasier, styrker og svakheter.
Jeg trives godt med å lese slik myk science fiction, hvor det teknologiske blir som en rammefortelling, som kulisser i et teaterstykke, der menneskers håp og frykt blir det vesentlige der de spiller seg ut fra ulike ståsted.
Språket flyter lett, er variert, og de litterære virkmidlene vitner om et bunnsolid håndverk som de står respekt av. Ikke lett å få til en slik god litterær variasjon i de ulike novellene.
Jeg vil ikke trekke frem en novelle spesielt, selv om et par av dem satte en kraftigere støkk i meg enn andre, men vil takke forfatteren for denne fabelaktige samlingen, og tør spørre hvor lang tid hun brukte på å skrive den. Kanskje hun også kan si litt om prosessen med fremdrift, utvelgelse etc. Hvis hun kan svare på det, hadde det vært fint og interessant.
Søren, jeg har ennå ikke mottatt boken. Men jeg har sendt e-post til nettbutikken nå, så forhåpentligvis kommer den innen en ukes tid!
Nicolai Alexander wrote: "Søren, jeg har ennå ikke mottatt boken. Men jeg har sendt e-post til nettbutikken nå, så forhåpentligvis kommer den innen en ukes tid!"
Den kommer mest sannsynlig på mandag! Bedre sent enn aldri, da, men jeg kommer garantert til å ha noen spørsmål :)
Den kommer mest sannsynlig på mandag! Bedre sent enn aldri, da, men jeg kommer garantert til å ha noen spørsmål :)
S117 wrote: "Mine tanker rundt første fortellingen i samlingen: Jeg kan ta vare på Vår
Var ikke et sekund hvor forfatteren ikke hadde min fulle oppmerksomhet. Teksten var subtil, men høylytt. Utrolig bra skrev..."
Nå har jeg endelig begynt å lese, og den første novellen likte jeg veldig godt! Fem stjerner! Du kommer med interessante betraktninger her (som gjør at jeg liker novellen enda mer). Jeg likte også veldig godt de spørsmålene som roboten stilte seg med jevne mellomrom. Et kløktig grep, for det viser hvordan roboten utforsker egne opplevelser. Det var rett og slett som å være vitne til utviklingen av bevissthet. Hele novellen var ganske sensorisk (lyd, syn, lukt, fysisk kontakt, temperaturendringer), og roboten fremstod derfor som mer levende og menneskelig enn foreldrene til Vår. De var jo bare late og platte.
Samtidig var det ikke vanskelig å stadfeste at roboten var en robot. Selv om den ser ut til å utvikle et nært forhold til Vår, behandles ikke barnet som noe spesielt viktigere enn å vaske en flate, som den jo ble programmert til å gjøre, og som man paradoksalt nok kan kalle dens natur. Roboten manglet dessuten evnen til å late som og leke seg med språklige finurligheter. Slikt som krever en viss menneskelig dybde, kognitive nyanser og følelsesmessig kompleksitet. Reaksjon og intuisjon, altså.
Det er forresten interessant at roboten er såpass avansert at den kan registrere alle disse sanseinntrykkene. Den klarer til og med å kjenne igjen seg selv i speilet. Jeg lurer på om tanken er at det skal være en "feil" med den, egentlig, og om denne "feilen" kan komme til å dukke opp i andre roboter. Spørsmålet er om dette kan forstås som noe dystopisk eller utopisk. Kanskje begge deler? Hva sier forfatteren selv?
I intervjuet med bok365 sier hun/du:
"Skal jeg prøve å se det utenfra, tror jeg at jeg har kjent en fascinasjon over hvilken framtid det er vi blir lovet, og hvilken det er vi faktisk får � dissonansen mellom disse to størrelsene. At det finnes like mengder frykt og lengsel når jeg tenker meg framover i tid."
Hva har vi blitt lovet her, og hva fikk vi?
Og hvorfor heter egentlig datteren Vår? Har det noe med lovnader og fremtidsutsikter å gjøre? :)
Var ikke et sekund hvor forfatteren ikke hadde min fulle oppmerksomhet. Teksten var subtil, men høylytt. Utrolig bra skrev..."
Nå har jeg endelig begynt å lese, og den første novellen likte jeg veldig godt! Fem stjerner! Du kommer med interessante betraktninger her (som gjør at jeg liker novellen enda mer). Jeg likte også veldig godt de spørsmålene som roboten stilte seg med jevne mellomrom. Et kløktig grep, for det viser hvordan roboten utforsker egne opplevelser. Det var rett og slett som å være vitne til utviklingen av bevissthet. Hele novellen var ganske sensorisk (lyd, syn, lukt, fysisk kontakt, temperaturendringer), og roboten fremstod derfor som mer levende og menneskelig enn foreldrene til Vår. De var jo bare late og platte.
Samtidig var det ikke vanskelig å stadfeste at roboten var en robot. Selv om den ser ut til å utvikle et nært forhold til Vår, behandles ikke barnet som noe spesielt viktigere enn å vaske en flate, som den jo ble programmert til å gjøre, og som man paradoksalt nok kan kalle dens natur. Roboten manglet dessuten evnen til å late som og leke seg med språklige finurligheter. Slikt som krever en viss menneskelig dybde, kognitive nyanser og følelsesmessig kompleksitet. Reaksjon og intuisjon, altså.
Det er forresten interessant at roboten er såpass avansert at den kan registrere alle disse sanseinntrykkene. Den klarer til og med å kjenne igjen seg selv i speilet. Jeg lurer på om tanken er at det skal være en "feil" med den, egentlig, og om denne "feilen" kan komme til å dukke opp i andre roboter. Spørsmålet er om dette kan forstås som noe dystopisk eller utopisk. Kanskje begge deler? Hva sier forfatteren selv?
I intervjuet med bok365 sier hun/du:
"Skal jeg prøve å se det utenfra, tror jeg at jeg har kjent en fascinasjon over hvilken framtid det er vi blir lovet, og hvilken det er vi faktisk får � dissonansen mellom disse to størrelsene. At det finnes like mengder frykt og lengsel når jeg tenker meg framover i tid."
Hva har vi blitt lovet her, og hva fikk vi?
Og hvorfor heter egentlig datteren Vår? Har det noe med lovnader og fremtidsutsikter å gjøre? :)

Torill H. wrote: "For en dyptgående og interessant gjennomgang av novellen Vår! Og så elokvent skrevet. Du er flink altså, Nicolai. Det er en sann fryd å lese dine betraktninger. Dette må jo være gull for forfattere..."
Takk! :) Det er fint det ga mening!
Jeg har dessverre ikke like mye fint å si om den neste novellen, da.
S117 wrote: "Space cowboy
Dette føler jeg ikke går som sci-fi, var ikke noe som tilsier noe annet enn tanken på sci-fi, [det at det eventuelt hadde vært fint å leve i en virtuell verden. Så dette er nok mer enn historie med moderne teknologi, men alt for mye tenåringsangst for min del. (hide spoiler)] Ikke engasjerende, kanskje heller trist enn noe annet. Ble matt i forhold til den sterke starten på boka.
"
Jeg er enig med dette her. VR-teknologien virket ikke like futuristisk. Tenåringene kommuniserte i all hovedsak ved å chatte med hverandre, og det må vel være som konservativt å regne i science fiction. Nå for tiden skal det dessuten litt mer til før jeg blir revet med av usikre tenåringer. Jeg hadde nok blitt mer engasjert om teknologien i så fall hadde hatt mer ... alvorlige følger.
Ja, novellen evner for så vidt å "utforske hvordan vi som mennesker søker omsorg i hverandre, hvor strevsomt det kan være å strekke ut en hånd og håpe noen tar tak i den" (bok365-intervjuet), og den fremstiller den virtuelle verden som en mer attraktiv verden å leve i for tenåringene, som befinner seg i en intens og komplisert del av livet. Uten at de selv har det perspektivet, selvfølgelig, og det er mon tro poenget her. Det er som Aneara sier: "Her føler jeg meg i hvert fall mer som meg selv enn der ute" (48) De nærmest skaper seg et ekstra liv å leve - av ulike grunner. Jeg tror også at denne teknologien spesifikt egner seg godt til å skildre deres fragmenterte identiteter. Som karakterer er de usedvanlig troverdige, og det nok er det jeg lot meg imponere mest av.
Terje wrote: "Herlig engelsk-norsk, med vendinger som jeg dessverre kjenner igjen fra min egen 12-åring. F.eks.:
«Det er sånn når noe helt merkelig skjer som får deg til å se simulasjonen vi lever i for et sekund.»
Litt i overkant åpen slutt, men fin historie."
Men det betyr aldeles ikke at jeg koste meg, for "herlig" er nok det motsatte av det jeg vil kalle den nagende vekslingen mellom engelsk og norsk. I teksten sier Spacecowboy: "liker at hun tar hele samtalen på engelsk også, it makes sense in a way" (38). Ja da, det gir mening fordi de er såpass unge. Kall det gjerne autentisk også, men det ble litt for mye for meg. Litt slitsomt og uinspirerende. Det gjorde samtidig at jeg ikke klarte å ta noen av dem seriøst, og da brydde jeg meg enda mindre om dem.
Dessuten skjønte jeg ikke slutten. Syntes den ble for brå og uklar.
Men sånn er det! Er ikke alt som faller i smak. Tror ikke jeg har noen spørsmål om denne novellen.
Takk! :) Det er fint det ga mening!
Jeg har dessverre ikke like mye fint å si om den neste novellen, da.
S117 wrote: "Space cowboy
Dette føler jeg ikke går som sci-fi, var ikke noe som tilsier noe annet enn tanken på sci-fi, [det at det eventuelt hadde vært fint å leve i en virtuell verden. Så dette er nok mer enn historie med moderne teknologi, men alt for mye tenåringsangst for min del. (hide spoiler)] Ikke engasjerende, kanskje heller trist enn noe annet. Ble matt i forhold til den sterke starten på boka.
"
Jeg er enig med dette her. VR-teknologien virket ikke like futuristisk. Tenåringene kommuniserte i all hovedsak ved å chatte med hverandre, og det må vel være som konservativt å regne i science fiction. Nå for tiden skal det dessuten litt mer til før jeg blir revet med av usikre tenåringer. Jeg hadde nok blitt mer engasjert om teknologien i så fall hadde hatt mer ... alvorlige følger.
Ja, novellen evner for så vidt å "utforske hvordan vi som mennesker søker omsorg i hverandre, hvor strevsomt det kan være å strekke ut en hånd og håpe noen tar tak i den" (bok365-intervjuet), og den fremstiller den virtuelle verden som en mer attraktiv verden å leve i for tenåringene, som befinner seg i en intens og komplisert del av livet. Uten at de selv har det perspektivet, selvfølgelig, og det er mon tro poenget her. Det er som Aneara sier: "Her føler jeg meg i hvert fall mer som meg selv enn der ute" (48) De nærmest skaper seg et ekstra liv å leve - av ulike grunner. Jeg tror også at denne teknologien spesifikt egner seg godt til å skildre deres fragmenterte identiteter. Som karakterer er de usedvanlig troverdige, og det nok er det jeg lot meg imponere mest av.
Terje wrote: "Herlig engelsk-norsk, med vendinger som jeg dessverre kjenner igjen fra min egen 12-åring. F.eks.:
«Det er sånn når noe helt merkelig skjer som får deg til å se simulasjonen vi lever i for et sekund.»
Litt i overkant åpen slutt, men fin historie."
Men det betyr aldeles ikke at jeg koste meg, for "herlig" er nok det motsatte av det jeg vil kalle den nagende vekslingen mellom engelsk og norsk. I teksten sier Spacecowboy: "liker at hun tar hele samtalen på engelsk også, it makes sense in a way" (38). Ja da, det gir mening fordi de er såpass unge. Kall det gjerne autentisk også, men det ble litt for mye for meg. Litt slitsomt og uinspirerende. Det gjorde samtidig at jeg ikke klarte å ta noen av dem seriøst, og da brydde jeg meg enda mindre om dem.
Dessuten skjønte jeg ikke slutten. Syntes den ble for brå og uklar.
Men sånn er det! Er ikke alt som faller i smak. Tror ikke jeg har noen spørsmål om denne novellen.
Jo! Hva heter egentlig den gamle tyske filmen de diskuterer på et tidspunkt? Den filmen fra 70-tallet?

"Terje H. wrote: "Herlig engelsk-norsk"
Men det betyr aldeles ikke at jeg koste meg, for "herlig" er nok det motsatte av det jeg vil kalle den nagende vekslingen mellom engelsk og norsk.
«Herlig» i den forstand at språket virka irriterende autentisk. Jeg applauderer på ingen måte en sånn sammenblanding av engelsk og norsk, man er da konservativ, må vite, men jeg tviler ikke et sekund på at det er sånn ungdommen vil snakke om noen tiår. I og med at det er akkurat sånn de snakker nå... :/
(Men urgh. Deichman har fortsatt ikke fått stabla noen e-bok-tjeneste på beina, så jeg får ikke lest novellene på nytt. Ellers skulle jeg vært mer aktivt med i diskusjonen!)
Terje wrote: "Nicolai Alexander wrote:
"Terje H. wrote: "«Herlig» i den forstand at språket virka irriterende autentisk. Jeg applauderer på ingen måte en sånn sammenblanding av engelsk og norsk, man er da konservativ, må vite, men jeg tviler ikke et sekund på at det er sånn ungdommen vil snakke om noen tiår. I og med at det er akkurat sånn de snakker nå... :/
(Men urgh. Deichman har fortsatt ikke fått stabla noen e-bok-tjeneste på beina, så jeg får ikke lest novellene på nytt. Ellers skulle jeg vært mer aktivt med i diskusjonen!)"
Ah, det er sånn å forstå! Ja, det kan fort hende at ungdommen vil snakke sånn om noen tiår. Det kan også fort hende at de vil snakke på en helt annen, uventet måte. Jeg tror uansett at ungdommen alltid vil snakke annerledes enn voksne, og at de fleste har en tendens til å moderere seg med alderen. Av de grunnene vil jeg ikke øyeblikkelig konkludere med at "ungdomsspråk" kan betegnes som det språklige grunnlaget som enhver fremtidige generasjons konvensjoner vil springe ut fra. Ikke at du antydet det, men ville bare si at jeg ikke tror det er grunn til bekymring for oss pripne gubber :)
"Terje H. wrote: "«Herlig» i den forstand at språket virka irriterende autentisk. Jeg applauderer på ingen måte en sånn sammenblanding av engelsk og norsk, man er da konservativ, må vite, men jeg tviler ikke et sekund på at det er sånn ungdommen vil snakke om noen tiår. I og med at det er akkurat sånn de snakker nå... :/
(Men urgh. Deichman har fortsatt ikke fått stabla noen e-bok-tjeneste på beina, så jeg får ikke lest novellene på nytt. Ellers skulle jeg vært mer aktivt med i diskusjonen!)"
Ah, det er sånn å forstå! Ja, det kan fort hende at ungdommen vil snakke sånn om noen tiår. Det kan også fort hende at de vil snakke på en helt annen, uventet måte. Jeg tror uansett at ungdommen alltid vil snakke annerledes enn voksne, og at de fleste har en tendens til å moderere seg med alderen. Av de grunnene vil jeg ikke øyeblikkelig konkludere med at "ungdomsspråk" kan betegnes som det språklige grunnlaget som enhver fremtidige generasjons konvensjoner vil springe ut fra. Ikke at du antydet det, men ville bare si at jeg ikke tror det er grunn til bekymring for oss pripne gubber :)
Glemte å si at jeg gir "Space cowboy" tre stjerner. Den var ikke fryktelig. Jeg måtte bare minne meg selv på at det kan hende forfatteren ikke nødvendigvis mente å skrive en science fiction-novelle (les: sjangerlitteratur), men heller en skjønnlitterær tekst med et preg av science fiction. Jeg hadde nok likt den mer om jeg hadde lest den i novellesamling for tenåringer. Det er alltid litt vanskelig, det der, å vite intensjonen bak, og hvorvidt det skal tas med i betraktning. Jeg føler for eksempel at det er urettferdig å si at en skrekkfilm er dårlig fordi den ikke var morsom nok, eller å gi et lavere terningkast til en fantasybok fordi den var for urealistisk. Allikevel vil jeg være ærlig med at den ikke falt helt i smak uansett hvordan jeg vrir og vender på det, og det er jo bare en ærlig sak. Jeg føler bare ikke at jeg kan trekke den for noe den ikke prøvde å være heller.
Neste novelle heter "Dra meg oppover, lys eller lyd", som jeg gir fire stjerner.
S117 wrote: "Tilbake med god oppbygging og forlater åstedet akkurat når man fortsatt har lyst på mer. Det er fengslede å få lese om slike underlige hendelser i så familiære omgivelser og tankemønstre som et jordet på Ås, og i et trygt fjøs.
Forfatteren er flink til å balansere det med å holde oss til virkeligheten og samtidige det uvanlige. Det uvanlige er der stille, men bestemt og virkeligheten prøver å få tilbake overtaket, men klarer det ikke helt.
Imponerende å få være med på."
Ja, der traff du spikeren på hodet. Jeg følte akkurat det samme. Dette er et godt eksempel på noe uhjemlig (unheimlich), fordi det er forekommer, som du sier, "underlige hendelser i så familiære omgivelser", og sånt liker jeg veldig godt! Denne novellen uttrykker ambivalens til virkeligheten også ved å skape en sånn ... hmm .. eksistensiell avstand mellom brødrene. Ikke bare er det noe fremmed blant oss, noe mystisk, men brødrene har så ulikt syn på det og forholder seg helt motsatt til det, som for å si at egget representerer en subjektiv opplevelse, et perspektiv.
Og så er det klin umulig ikke å se en parallell til konspirasjonsteoretikere. Spesielt når Håkon sier "Det finnes det godt med dokumentasjon på", og journalisten spør "Og hvor finner du denne dokumentasjonen?" og Håkon svarer "Den kan du finne med et enkelt googlesøk" (72). Eller når han sier "Hvis de hadde klart å tenke selv i to sek" (77-78). Veldig morsomt! :)
Dessverre er det også litt trist, for egget skaper avstand mellom dem. Måten de oppfatter ting på, skaper skikkelig avstand mellom dem, og det er kanskje mange familier som har opplevd noe lignende. Fanatisme og besettelser kan være som svarte hull enkelte blir fortapt i, liksom.
Men jeg lurer på hvorfor det er et egg, og hva Håkon mener med "dra meg oppover, lys eller lyd. Dra i meg, armer eller telepati" (79). Det er en så pussig ting å si!
S117 wrote: "Tilbake med god oppbygging og forlater åstedet akkurat når man fortsatt har lyst på mer. Det er fengslede å få lese om slike underlige hendelser i så familiære omgivelser og tankemønstre som et jordet på Ås, og i et trygt fjøs.
Forfatteren er flink til å balansere det med å holde oss til virkeligheten og samtidige det uvanlige. Det uvanlige er der stille, men bestemt og virkeligheten prøver å få tilbake overtaket, men klarer det ikke helt.
Imponerende å få være med på."
Ja, der traff du spikeren på hodet. Jeg følte akkurat det samme. Dette er et godt eksempel på noe uhjemlig (unheimlich), fordi det er forekommer, som du sier, "underlige hendelser i så familiære omgivelser", og sånt liker jeg veldig godt! Denne novellen uttrykker ambivalens til virkeligheten også ved å skape en sånn ... hmm .. eksistensiell avstand mellom brødrene. Ikke bare er det noe fremmed blant oss, noe mystisk, men brødrene har så ulikt syn på det og forholder seg helt motsatt til det, som for å si at egget representerer en subjektiv opplevelse, et perspektiv.
Og så er det klin umulig ikke å se en parallell til konspirasjonsteoretikere. Spesielt når Håkon sier "Det finnes det godt med dokumentasjon på", og journalisten spør "Og hvor finner du denne dokumentasjonen?" og Håkon svarer "Den kan du finne med et enkelt googlesøk" (72). Eller når han sier "Hvis de hadde klart å tenke selv i to sek" (77-78). Veldig morsomt! :)
Dessverre er det også litt trist, for egget skaper avstand mellom dem. Måten de oppfatter ting på, skaper skikkelig avstand mellom dem, og det er kanskje mange familier som har opplevd noe lignende. Fanatisme og besettelser kan være som svarte hull enkelte blir fortapt i, liksom.
Men jeg lurer på hvorfor det er et egg, og hva Håkon mener med "dra meg oppover, lys eller lyd. Dra i meg, armer eller telepati" (79). Det er en så pussig ting å si!
"Otto forlengs og baklengs" gir jeg også fire stjerner. Denne var en sann fryd å lese. Jeg syns jeg kan registrere nå hva som kjennetegner Martinčičs særegenhet. Hun er så flink til å skape karakterer gjennom dialog. De har unike, men troverdige stemmer, og jeg føler på en måte at jeg blir godt kjent med dem veldig raskt. Dessuten klarer jeg ikke å la være å smile av analogiene, som sier mye om hvordan karakterene (og forfatteren?) observerer verden rundt seg. For eksempel: "Da han legger armene rundt meg, er det som å bli snurret inn i tråd" (92) eller "Jeg hører isteden på bruset i ørene. Særlig i det venstre høres det ut som om noen har plassert en liten høyttaler som hele tida spiller av bølger som vasker opp på en strand". Flere lignende, fortreffelige eksempler er å finne i de andre novellene også.
S117 wrote: "Det som skurret for meg var [ at bare en person har kunnskapen til landingsprosedyren, syns jeg blir altfor lite troverdig i en slik setting. Såpass så at jeg falt av hele historien."
Ja, jeg vet ikke hvorfor kun én person har den kunnskapen, men det gjorde ikke noe særlig for min del. Det var bare en liten detalj for meg, selv om det kanskje ikke burde vært det når liksom hele oppdraget beror på den kunnskapen.
Terje wrote: "Otto forlengs og baklengs
[3.75/5.0], 14 sider
Handlinga er lagt til et romskip på vei til en fremmed planet, men dette er bare en mer eller mindre tilfeldig valgt bakgrunnshistorie. Den egentlige historien er enkel og grei, Otto, lederen for ekspedisjonen er ikke helt seg selv etter en hodeskade, men klarer ikke å innse det selv. Historien kunne med andre ord like godt ha vært lagt til en litt vanskelig uke for Toten hesteoppdrett A/S."
Hehe, du sier noe der. Måtte tenke litt på det, men for min del syns jeg at oppdraget og omgivelsene var fremtredende nok gjennom hele historien. Dyrkingen, destinasjonen, vinduet ut til det store svarte intet - alt det ble trukket frem med jevne mellomrom og var av betydning for de involverte. Ottos usikkerhet var nok kjernen i novellen, og jeg ble grepet av samme usikkerhet selv da jeg så hvordan de andre reagerte på ting han sa. Siden vi ikke får vite hva de andre tenker, begynner jeg sannelig å lure på hva som er galt. Ikke bare er han en upålitelig forteller, han er meget arrogant, og det var så gøy å se han holde på med den strenge, profesjonelle tonen sin!
S117 wrote: "Det som skurret for meg var [ at bare en person har kunnskapen til landingsprosedyren, syns jeg blir altfor lite troverdig i en slik setting. Såpass så at jeg falt av hele historien."
Ja, jeg vet ikke hvorfor kun én person har den kunnskapen, men det gjorde ikke noe særlig for min del. Det var bare en liten detalj for meg, selv om det kanskje ikke burde vært det når liksom hele oppdraget beror på den kunnskapen.
Terje wrote: "Otto forlengs og baklengs
[3.75/5.0], 14 sider
Handlinga er lagt til et romskip på vei til en fremmed planet, men dette er bare en mer eller mindre tilfeldig valgt bakgrunnshistorie. Den egentlige historien er enkel og grei, Otto, lederen for ekspedisjonen er ikke helt seg selv etter en hodeskade, men klarer ikke å innse det selv. Historien kunne med andre ord like godt ha vært lagt til en litt vanskelig uke for Toten hesteoppdrett A/S."
Hehe, du sier noe der. Måtte tenke litt på det, men for min del syns jeg at oppdraget og omgivelsene var fremtredende nok gjennom hele historien. Dyrkingen, destinasjonen, vinduet ut til det store svarte intet - alt det ble trukket frem med jevne mellomrom og var av betydning for de involverte. Ottos usikkerhet var nok kjernen i novellen, og jeg ble grepet av samme usikkerhet selv da jeg så hvordan de andre reagerte på ting han sa. Siden vi ikke får vite hva de andre tenker, begynner jeg sannelig å lure på hva som er galt. Ikke bare er han en upålitelig forteller, han er meget arrogant, og det var så gøy å se han holde på med den strenge, profesjonelle tonen sin!
"Den første månemannen" - Tre stjerner.
Terje wrote: "En sår historie sett gjennom de fantasifulle øynene til 9 åringen Bo, som prøver å nå inn til sin lettere drikkfeldige mor. Litt vanskelig å få tak i Bo, det blir litt for mye lek og fantasi og symbolikk. Og Julia liker tydeligvis romegg."
Ja, stakkars Bo med en så fraværende mor. Og en full en. Det virker som at Bo har et såpass sterkt behov for en far at hun (view spoiler) . Jeg lurer fælt på hva det var hun egentlig fant mot slutten der!
Men ja, jeg er helt enig i det du sier om Bo. Det var litt vanskelig for meg også å forstå meg på henne av nettopp den grunnen; det ble kanskje litt mye tull uten substans og relevans, men jeg respekterer det mer overordnede budskapet.
Nesten litt rart at Bo ikke slet enda mer, egentlig, men alt som skjedde i hodet hennes, var vel en måte å håndtere situasjonen på. Og selv om novellen ikke var spesielt spennende, syns jeg uansett at den var godt skrevet, hvis hensikten var å skrive seg inn i hodet på en ni år gammel jente.
Og se på denne morsomme setningen:
"Kroppen oppå teppet gjør henne til en pølse som ikke er pakka inn i lompe ennå." (112)
Herlig!
Terje wrote: "En sår historie sett gjennom de fantasifulle øynene til 9 åringen Bo, som prøver å nå inn til sin lettere drikkfeldige mor. Litt vanskelig å få tak i Bo, det blir litt for mye lek og fantasi og symbolikk. Og Julia liker tydeligvis romegg."
Ja, stakkars Bo med en så fraværende mor. Og en full en. Det virker som at Bo har et såpass sterkt behov for en far at hun (view spoiler) . Jeg lurer fælt på hva det var hun egentlig fant mot slutten der!
Men ja, jeg er helt enig i det du sier om Bo. Det var litt vanskelig for meg også å forstå meg på henne av nettopp den grunnen; det ble kanskje litt mye tull uten substans og relevans, men jeg respekterer det mer overordnede budskapet.
Nesten litt rart at Bo ikke slet enda mer, egentlig, men alt som skjedde i hodet hennes, var vel en måte å håndtere situasjonen på. Og selv om novellen ikke var spesielt spennende, syns jeg uansett at den var godt skrevet, hvis hensikten var å skrive seg inn i hodet på en ni år gammel jente.
Og se på denne morsomme setningen:
"Kroppen oppå teppet gjør henne til en pølse som ikke er pakka inn i lompe ennå." (112)
Herlig!
"Velkommen" får fem stjerner av meg. Jeg liker noveller som direkte eller indirekte tematiserer evig liv, og dette med kryosøvn har jeg vært litt fascinert av og tenkt at jeg lett kunne finne på å gjøre når jeg blir gammel.
Terje wrote: "Småguffen historie fra et framtidig statlig kryosøvnprosjekt."
Novellen er absolutt småguffen, og det er jo dessverre (for meg) fordi (view spoiler) . Her utforsker forfatteren denne teknologiske lovnaden gjennom en persons hverdagsliv.
S117 wrote: "Forfatteren har fokuset på personene i historien og gir oss et kort, men oversiktlig innblikk i deres karakter, håp, forventninger og kanskje også anger. Det å forlate scenen når det egentlig begynner liker jeg i dette formatet. Forfatteren er heller ikke redd for å utforske karakterer som kanskje ikke er de beste blant oss."
Enig! Jeg føler at jeg igjen kommer så tett på personene. Jeg liker at Hugo har en spesiell type omsorg for de personene han har tatt vare på i alle år. Denne omsorgen var litt vakker, syns jeg. Forfatteren diskuterer ikke aldring og evig liv direkte, men diskusjonen foregår mellom linjene, underforstått, i folks valg og kroppsspråk.
Kryosøvn er som nevnt en teknologisk lovnad, som mange hadde tro på her. Den er et løfte om oppfylte drømmer, slik som fortelleren drømmer om å jobbe på et cruiseskip. Men som hun selv påpeker: "En drøm kan ikke bare dras ut av hodet og forvandles til virkelighet" (144). Så lett er det dessverre ikke. Det som er lett, derimot, er å ikke være i stand til å forholde seg nyansert til teknologiske nyvinninger. Enten forutser man menneskenes dommedag i dem, forårsaket av konsekvensene, eller så visualiserer man fred og harmoni, romantisert som man er, av mulighetene.
På slutten gjør hun seg klar til å (view spoiler) .
Derfor liker jeg novellen så godt!
(Artig, forresten, at messenger fortsatt blir brukt i denne fremtiden :) )
Terje wrote: "Småguffen historie fra et framtidig statlig kryosøvnprosjekt."
Novellen er absolutt småguffen, og det er jo dessverre (for meg) fordi (view spoiler) . Her utforsker forfatteren denne teknologiske lovnaden gjennom en persons hverdagsliv.
S117 wrote: "Forfatteren har fokuset på personene i historien og gir oss et kort, men oversiktlig innblikk i deres karakter, håp, forventninger og kanskje også anger. Det å forlate scenen når det egentlig begynner liker jeg i dette formatet. Forfatteren er heller ikke redd for å utforske karakterer som kanskje ikke er de beste blant oss."
Enig! Jeg føler at jeg igjen kommer så tett på personene. Jeg liker at Hugo har en spesiell type omsorg for de personene han har tatt vare på i alle år. Denne omsorgen var litt vakker, syns jeg. Forfatteren diskuterer ikke aldring og evig liv direkte, men diskusjonen foregår mellom linjene, underforstått, i folks valg og kroppsspråk.
Kryosøvn er som nevnt en teknologisk lovnad, som mange hadde tro på her. Den er et løfte om oppfylte drømmer, slik som fortelleren drømmer om å jobbe på et cruiseskip. Men som hun selv påpeker: "En drøm kan ikke bare dras ut av hodet og forvandles til virkelighet" (144). Så lett er det dessverre ikke. Det som er lett, derimot, er å ikke være i stand til å forholde seg nyansert til teknologiske nyvinninger. Enten forutser man menneskenes dommedag i dem, forårsaket av konsekvensene, eller så visualiserer man fred og harmoni, romantisert som man er, av mulighetene.
På slutten gjør hun seg klar til å (view spoiler) .
Derfor liker jeg novellen så godt!
(Artig, forresten, at messenger fortsatt blir brukt i denne fremtiden :) )
Jeg glemte helt å skrive notater til "Lillanatt", men den får fire stjerner av meg fordi den gjorde meg så himla nysgjerrig! Nysgjerrig på menneskene, på livene deres, på verden, på hva som har skjedd, og på hva som gjemmer seg under overflaten.
Torill H. wrote: "Jeg synes denne novellesamlingen er svært god. Interessant at forfatteren klarer å få frem karakteren til hver enkelt stemme på en så god måte, til tross for at de syv novellene har meget ulike referanserammer/settinger.
Hun skriver i 1. person nåtid, vi kommer derfor veldig nært personene; de trer frem med sine idiosynkrasier, styrker og svakheter.
Jeg trives godt med å lese slik myk science fiction, hvor det teknologiske blir som en rammefortelling, som kulisser i et teaterstykke, der menneskers håp og frykt blir det vesentlige der de spiller seg ut fra ulike ståsted."
Åh, dette sa du mye bedre enn meg, forresten. Det er jo akkurat det forfatteren gjør og klarer gjennom hele samlingen. Perfekt!
Torill H. wrote: "Jeg synes denne novellesamlingen er svært god. Interessant at forfatteren klarer å få frem karakteren til hver enkelt stemme på en så god måte, til tross for at de syv novellene har meget ulike referanserammer/settinger.
Hun skriver i 1. person nåtid, vi kommer derfor veldig nært personene; de trer frem med sine idiosynkrasier, styrker og svakheter.
Jeg trives godt med å lese slik myk science fiction, hvor det teknologiske blir som en rammefortelling, som kulisser i et teaterstykke, der menneskers håp og frykt blir det vesentlige der de spiller seg ut fra ulike ståsted."
Åh, dette sa du mye bedre enn meg, forresten. Det er jo akkurat det forfatteren gjør og klarer gjennom hele samlingen. Perfekt!
Tre ekstra spørsmål på tampen her:
1. Er det en spesiell begrunnelse bak rekkefølgen på novellene? Jeg har ofte lurt på hva man diskuterer/vurderer når man tar den avgjørelsen.
2. Måtte du gjøre mye research da du skrev novellene?
3. Hvordan går arbeidet med "den vanskelige andreboka"?
1. Er det en spesiell begrunnelse bak rekkefølgen på novellene? Jeg har ofte lurt på hva man diskuterer/vurderer når man tar den avgjørelsen.
2. Måtte du gjøre mye research da du skrev novellene?
3. Hvordan går arbeidet med "den vanskelige andreboka"?
Omtale fra Tiden forlag:
"Julia Martinčič skriver frem både kjente og ukjente verdener i denne novellesamlingen. De syv novellene berører aktuelle temaer som kunstig intelligens og klimakrise, og er umiskjennelig science fiction. Samtidig handler de dypest sett om sårbare mennesker."
Dette blir den første novellesamlingen vi leser, og den kom ut i fjor. Siden den gang har den fått relativt godt med oppmerksomhet i mediene. Den mest prestisjefylte anmeldelsen er naturligvis lovordene i Nye NOVA:
Andre anmeldelser:
Dag og tid:
Stavanger Aftenblad:
Morgenbladet:
Jeg har også funnet tre relevante intervjuer med forfatteren:
Aftenposten:
Bok365:
Samtiden:
Tiden forlag nevner også at selveste Tor Åge Bringsværd har utropt følgende:
"Noveller jeg gjerne skulle ha skrevet!"
()
Meget lovende!
Forslag til hva du kan si før du begynner å lese:
1. Hvorfor stemte du på boken? / Hvilke forventninger eller forhåpninger har du?
Hvis du vil ha litt inspirasjon til hva du kan si og tenke på underveis, har jeg noen forslag her:
1. Hva er førsteinntrykket ditt?
2. Hva syns du om persongalleriet?
3. Hva syns du om språket?
4. Hva syns du om settingen?
5. Hva syns du om handlingen?
6. Er det noe annet du reagerer positivt/negativt på?
7. Passer novellene sammen?
Her er noen forslag til spørsmål du kan svare på etter at du har lest samlingen, eller etter hver novelle:
8. Hva er helhetsinntrykket ditt?
9. Hvilke følelser sitter du igjen med?
10. Lærte du noe spesielt?
11. Er det noen andre bøker/noveller denne kan sammenlignes med?
12. Er det noe du ikke forstod?
13. Er det noe som sjokkerte/overrasket deg?
14. Er det noe du savner?
15. Er det noe du syns kunne vært gjort annerledes?
16. Har du noen tilbakemeldinger eller spørsmål til forfatteren?
Denne tråden har ikke røpealarm i tittelen, så husk å markere når du røper vesentlige ting fra handlingen. Dette gjør du ved å trykke på "(some html is ok)" rett over kommentarfeltet. Da får du opp en oversikt over ting du kan gjøre med teksten (kursivering og lignende). Se på funksjonen "spoiler" lenger ned på listen og kopier inn det som vises, både foran og bak det du røper.
Det skal se (view spoiler)ڲåԲ (hide spoiler)] ut.
Den offisielle leseperioden er fra 1. mai til 31. mai, men denne tråden er alltid åpen, så hvis du leser dette etter denne perioden og har mer på hjertet senere, er det bare å kommentere og diskutere videre 😊["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>["br"]>