Å·±¦ÓéÀÖ

“Hva ville det egentlig si Ã¥ være sinnssyk? Man kunne jo glatt vekk kalle hinannens særegenheter og mer eller mindre brysomme eiendommeligheter for sinnssykdom. Hvem kun hindre det? Én hadde aversjon for katter, en annen var ikke til Ã¥ bevege til Ã¥ foreta seg noe pÃ¥ en mandag, en tredje gikk ikke i seng uten først Ã¥ sette skoene baklengs foran sovekammerdøren, en fjerde trodde pÃ¥ drømmer og lot seg pÃ¥virke av dem, en femte hadde talt med hedenfarne Ã¥nder og visste at han efter døden skulle komme i den niende himmel, en sjette hadde hatt en Ã¥penbaring av apostelen Petrus, og av ham fÃ¥tt malt til Ã¥ helbrede sykdommer ved hÃ¥ndspÃ¥leggelse, en syvende ble søvnløs av gremmelse over ikke Ã¥ kunne fÃ¥ sitt arbeide til, en Ã¥ttende følte seg sÃ¥ uskikket for jordelivet at han foretrakk godvillig Ã¥ absentere seg, en niende hadde dÃ¥rlig mave, og var som følge av det umulig Ã¥ omgÃ¥es, en tiende drakk og foretok seg i fullskap de merkeligste og avskyeligste ting, en ellevte hadde motbydelighet for det annet kjønn, en tolvte kunne ikke tÃ¥le synet av barn, en trettende fikk stivkrampe nÃ¥r han kom i nærheten av rotter og mus, en fjortende var stormannsgal og bilte seg inn at han visste til punkt og prikke hva som skulle kalles sinnssykdom og hva ikke, og sÃ¥ fremdeles i det uendelige.”
― Amalie Skram, PÃ¥ St. Jørgen